Kommuner som stiller opp for vei, buss og bane

Frihet kan være så mangt. Frihet kan være å kunne besøke bestemor på sykehjemmet når du vil – og når hun trenger besøk. Frihet kan være å komme seg på jobb uten å bruke timesvis i bilkø eller på å vente på busser som ikke korresponderer. Frihet kan være å ta med seg ungene på sykkeltur uten å være redd for trafikken.

Det er staten og fylkeskommunene som styrer det meste som har med samferdsel i Norge. Men det b

etyr ikke at kommunene ikke har en jobb å gjøre. Kommunene er ansvarlige for planarbeid, og kan påvirke kollektivtilbud og veiutbygginger. De kan legge til rette for gang- og sykkelveier. Og de kan planlegge utbygging av boområder, næringsområder og annen infrastruktur på en slik måte at man får gode samferdselsløsninger.

Da må kommunene ofte ta et valg. Noen steder er det helt riktig å først og fremst legge til rette for biltrafikk – det er mange steder i vårt langstrakte land der det ikke finnes grunnlag for buss og bane. Da kan det være viktig å passe på at også de myke trafikantene får plass på veien.

Andre steder må man satse tungt på å få flest mulig trafikanter over på kollektive løsninger. Rundt de store byene, for eksempel, er det helt illusorisk å se for seg at trafikkveksten skal kunne tas unna med privatbiler. Da er det buss og bane som gjelder.

Fylkeskommunene må også stille opp

Det meste av kollektivtrafikken, og mye veibygging, er et fylkeskommunalt ansvar. Det er verdt å huske på når du står i stemmelokalet. Da skal du nemlig ikke bare legge én stemmeseddel i stemmeurnen – du skal legge to. Den hvite for å velge kommunestyre. Den blå for å velge fylkesting.

Det er stemmeseddelen du bruker ved fylkestingsvalget som har størst betydning for samferdselspolitikken der du bor ved høstens valg. Derfor bør du ikke nøye deg med å putte den hvite stemmeseddelen i stemmeurnen.

Kommunene har et ansvar for klimaet

Verdens ledere har sluttet seg til en målsetting om at klimagassutslippene internasjonalt skal begrenses, slik at klodens middeltemperatur ikke øker med mer enn to grader celcius. Det målet er satt etter råd fra FNs klimapanel, som peker på at en større temperaturøkning enn dette vil kunne føre til en varig endring av klodens klima. En kommune som stiller opp for klimaet tar sin del av ansvaret.

Derfor bør alle kommuner ha en klimahandlingsplan der de setter seg konkrete målsettinger for utslippsreduksjoner. Det handler blant annet om utslipp fra bygg, fra stasjonære utslipp og fra transport.

Noen av disse utslippene har kommunene direkte kontroll over, for eksempel knyttet til oppvarming av egne bygg. På andre områder må kommunene innta en lederrolle for hvordan innbyggerne og næringslivet innordner seg.

Men ikke minst har kommunene et planansvar som gjør at de kan legge premissene både for utslipp fra private bygg, og fra transport i kommunen. Hvor mange kilometer innbyggerne kjører med bil, buss eller sykkel er ikke uavhengig av planarbeidet.

Omtrent en fjerdedel av de norske klimagassutslippene kommer fra transport. I motsetning til andre sektorer, som olje- og gassnæringen og industrien, er transportsektoren ikke omfattet av EUs kvotemarked. Det gjør det ekstra viktig å få ned klimagassutslippene fra innenlands transport.

Transportløsninger er viktig for næringslivet

Rundt omkring i Norge finnes det tusenvis av små og store bedrifter som produserer de merkeligste ting. Noe selges lokalt, mye skal transporteres til andre steder i landet – eller til den andre siden av kloden. Da må de kunne stole på at det er mulig å sende varene avgårde.

Da må man ha et veinett som fungerer. Man må ha tilgang til godstransport på bane og sjø. Og man må vite at ikke varene blir stående fast i bilkø langs hovedinnfartsårene til d store byene. Å få mer av persontransporten over på kollektivt hjelper også næringslivet.

Kollektivtransport løses i fellesskap

Kollektivtransporten er en velferdsgode som tilbys og finansieres gjennom fellesskapet. Erfaringene viser at kollektivtransporten ikke er hensiktsmessig organisert. Bestiller/utførermodellen pulveriserer arbeidsmiljøansvaret, og genererer dobbeltarbeid og målsettingskonflikter mellom produksjonsleddene. Anbudsregime har ikke gjort tjenesten bedre eller billigere for publikum, men ensidig svekket de ansattes vilkår.

LO vil at handlingsrommet i EØS-avtalen utnyttes for å utvikle trygge og gode arbeidsplasser med fokus på kvalitet og kompetanse, og legge til rette for at lokal kollektivtrafikk kan bli drevet i egen regi.

En bussbillett bør ikke koste skjorta

Hvis vi skal klare å ta vare på både klodens klima og luftkvaliteten lokalt, må vi flytte trafikanter fra privatbil til kollektivtransport i sentrale strøk. Da er det viktig med hyppige, presise avganger, komfort og nok sitteplasser. For mange er det også et spørsmål om pris.

Særlig for umgdom og eldre er kostnadene ved å reise kollektivt en utfordring. For mange av dem finnes det dessuten ikke noe alternativ. Da må de heller bli hjemme. Rimelige billetter, og egne ungdomskort, kan gjøre det enklere å komme seg rundt. Det er frihet i praksis.

Hvordan vil du ha det i din kommune?

I en god kommune tar politikerne ansvar for hele lokalsamfunnet. De spiller på lag med innbyggere, næringsliv og frivillige krefter for å bygge sterke fellesskap.  Valget 14. september er et retningsvalg. Da er det du som bestemmer hvem som skal sitte i det politiske førersetet i kommunen din. Før den dagen bør du sjekke med partiene lokalt hva de mener om det som er de viktigste sakene for deg.

Er du opptatt av kollektivtilbud, billettpriser, gode transportløsninger med en god klimapolitikk – må du huske å også stemme ved fylkestingsvalget!