Kommuner som stiller opp for folkestyret

Frihet handler om retten til å bestemme over eget liv. Noen beslutninger tar vi helt selv. Men mange ting må vi forhandle om sammen med andre som er berørt. Da er det viktig med demokratiske arenaer der alle føler at de får sagt sitt, og alle får være med og bestemme.

Regjeringen har lagt opp til en storstilt sammenslåing av norske kommuner. De mener at større enheter vil gi et bedre og mer profesjonelt tilbud til innbyggerne. I en del tilfeller kan det sikkert være riktig. Men kommunen er mer enn en leverandør av tjenester. Den er et demokratisk fellesskap.

Derfor er det viktig at ingen kommuner tvinges til sammenslåing dersom innbyggerne er imot det. Det blir for eksempel feil hvis kommuner som sier nei til sammenslåing straffes økonomisk ved at de fratas tilskudd de ville fått dersom de bøyde av for regjeringens ønsker.

Hvis lokaldemokrati er viktig for deg, bør du spørre partiene i din kommune om hva de mener om kommunesammenslåing. Du bør også spørre dem om de vil at det skal avholdes en folkeavstemning før kommunen slås sammen med en eller flere nabokommuner. Dette handler om de demokratiske spillereglene i ditt lokalsamfunn. Det angår deg – ikke bare lokalpolitikerne.

Store kommuner gjør privatisering enklere

Fram til nå har privatisering og konkurranseutsetting stort sett vært et storbyfenomen i Norge. De store, multinasjonale selskapene har ikke satt inn støtet mot små og mellomstore kommuner. Det kan det bli en endring på når kommuner slår seg sammen.

Kommunebyråkrater og heltidspolitikere har gjerne et ønske om å profesjonalisere driften. I mange kommuner har det betydd at man skiller bestiller- og utførerrollen. Det betyr at kommunen bestiller for eksempel sykehjemstjenester, og at enten kommunens egne ansatte, eller et privat firma, leverer dem.

I Danmark førte den store kommunereformen til mer byråkrati og til at markedsprinsipper vant fram i offentlig sektor. Undersøkelser viser likevel at innbyggerne ikke ble mer fornøyd med tjenestene.

Hvem stiller opp for kommunene?

Det finnes et begrenset handlingsrom i lokalpolitikken. Kommunene har i liten grad kontroll over egne inntekter, og mange av utgiftene følger av lovpålegg fra Stortinget. Da trengs det lokalpolitikere som stiller opp for lokalsamunnet, og forsøker å finne gode løsninger for innbyggerne.

På begynnelsen av 2000-tallet, da vår nåværende statsminister Erna Solberg var kommunalminister, ble kommuneøkonomien stadig trangere. Det var da hun fikk navnet «Jern-Erna». Kommunenes gjeld økte, og mange kommuner havnet under statlig overvåkning. De fikk ikke lenger bestemme selv, men måtte spørre Staten om lov til alt.

Den rødgrønne regjeringen snudde opp ned på dette. Gjennom åtte år ble kommuneøkonomien gradvis bedre. Gjelden minket, kommuner frigjorde seg fra statlig overvåkning og mange steder kunne man igjen stille opp for eldre og unge, kultur og idrett, ansatte og brukere.

Nå går det igjen feil vei. Selv om kommunenes skatteinntekter synker, har regjeringen ikke tenkt å kompensere dem dem fullt ut med økte overføringer.

Vi i LO mener at Regjeringen og Stortinget må stille opp for kommunene. Slik at kommunene kan stille opp for innbyggerne.

Bruk stemmeretten!

Selv om handlingsrommet er begrenset i mange kommuner, er det ikke likegyldig hvem som styrer. De bestemmer hvordan pengene fordeles. De bestemmer hvilke rammevilkår næringsliv, skoler og barnehager, idrett, korps og frivillige organisasjoner skal ha. De bestemmer hva og hvem som er viktigst.

For mange som er i arbeid har det også stor betydning hvordan kommunen ledes. Kanskje jobber du selv i kommunen? Da vil du vel ha en ledelse som verdsetter de ansatte, som gir dem tillit og trygge jobber? Hele, faste stillinger? Innflytelse over arbeidshverdagen?

Kanskje jobber du i et firma som leverer tjenester til kommunen – eller gjerne vil gjøre det? Da vil du vel ha en kommune som stiller opp for de seriøse aktørene? En kommune som kjøper varer og tjenester fra de som behendler de ansatte bra, og følger lover og regler? Ikke en kommune som bare takker ja til billigste anbud?

Dette er du med på å bestemme på valgdagen den 14. september. Før den dagen bør du sjekke med partiene lokalt hva de mener om de viktisgste sakene for deg. Hvis du ikke stemmer, blir du heller ikke hørt.

Og du: Vet du at du kan stemme allerede fra 1. juli, hvis du allerede har bestemt deg? Fram til 10. august må du henvende deg til kommunen for å forhåndsstemme, og du må vanligvis møte til avtalt tid på rådhuset. Den 10. august starter den ordinære forhåndsstemmegivningen. Kommunen forteller deg når og hvor du kan stemme. Du kan forhåndsstemme fram til og med 11. september, og du kan levere stemmen i en annen kommune enn der du bor.