Kommuner som stiller opp for et aktivt samfunn

Husker du hvordan det var? Å løpe ut av døra når den første snøen hadde falt i løpet av natta og rope over skuldra «kan vi gå på ski»? Å henge med de andre unga i feltet på fotballøkka, der fokuset nest etter å spille fotball var å manne seg opp til å smile til ei jente på det andre laget?

Det er når lysene tennes i en nyoppkjørt lysløype tidlig i november og når en ballbinge dukker opp på den trange plassen bak parkeringsplassen, vi vet at det er en god kommune som er i sving.

Det er bra for kroppen og helsa å være fysisk aktiv. Det er godt for trivsel og sjela å være fysisk aktiv. Det er godt for samfunnet med en aktiv og frisk befolkning. Kommuner som stiller opp mobiliserer sine innbyggere ved å gjøre det enkelt for alle, med sine forutsetninger og ambisjoner, å være aktive.

Barn og unge

Et godt grunnlag for resten av livet legges i oppveksten. Barn som er aktive, vil få helsefordeler som det kan være vanskelig å erverve senere i livet.

For ikke å snakke om alle de andre postive sidene ved en aktiv barndom. Alle som har fått lov til å kjenne på egne idrettsprestasjoner i ungdommen, vet hvor viktige de har vært. For eget selvbilde. For egen utvikling. For vennskap og glede.

Gode, varige minner blir skapt i mylderet av idrettstilbud og kulturtilbud drevet fram av ildsjeler og frivillige.

Idrett er ikke business

Det koster mye penger å drive med veldig mange idretter. Utstyrskravene er store, og foreldrene må som regel plukke opp størstedelen av regninga. Rundt omkring i Norge gjør idrettslagene en fantastisk innsats for å holde kostnadene nede. Gjennom loppemarkeder og dugnadsarbeid skaffer de penger, slik at kostnadene i størst mulig grad kan tas i fellesskap.

Da er det en dårlig håndsrekning til idealistene som stiller opp for lokalsamfunnet at kommunen krever markedsleie for idrettshallen eller fotballbanen. Fordi kommunepolitikerne har kommet fram til at alt har en pris.

«En person som kjenner prisen på alle ting, men som ikke kjenner noen tings verdi,» har forfatteren Oscar Wilde sagt. Norske kommuner behøver færre kynikere, og flere politikere som stiller opp for de frivillige.

Kommuner som stiller opp er en bevisst partner for de som jobber for å gi barn og unge gode tilbud, ikke en forretningsmotpart som er ute etter å tjene mest mulig penger.

Et sted å være

Alt snakk om aktivitet, trening og trim er vel og bra. Men det betyr lite hvis man ikke har noe sted å gjøre det.

Hvis det ikke er en flerbrukshall i bygda, en fotballbinge i byen, ei løkke i feltet å spille fotball på, lys i lysløypa på vinteren og en svømmehall å leke med venner i. Mye er opp til frivillige krefter, men grunnlaget må legges av kommunen.

En god kommune stiller med egnede tomter og har økt aktivitetsnivå blant alle innbyggerne som et sentralt mål.

Frivilligheten må vernes om

Det er ingen andre i hele verden som driver med så mye frivillig arbeid som nordmenn. Så mange som halvparten av befolkningen engasjerer seg i frivillighet på en eller annen måte.

En kommune som stiller opp er opptatt av en helhetlig lokal frivillighetspolitikk og jobber kontinuerlig for å styrke samarbeidet mellom frivillig sektor og kommunen.

Norsk Folkehjelp er et eksempel på en frivillig organisasjon i Norge som gjør en forskjell. Med 60 sanitetsgrupper rundt i landet og 2000 operative frivillige, er organisasjonen et avgjørende supplement til de profesjonelle etatene når mennesker er i nød.

La søndag være søndag

Og hvordan synes du regjeringens forslag om søndagsåpne butikker passer inn i denne oppveksten med breddeidrett og foreldre som heier på sidelinja? Svært dårlig, mener vi – og egentlig de fleste andre. Det kan du lese mer om her!

Hvordan vil du ha det i din kommune?

Et godt og inkluderende idrettstilbud er først og fremst historien om de tusener av frivillige som stiller opp for at våre barn skal ha gode og sunne fritidstilbud. I en god kommune tar politikerne ansvar for hele lokalsamfunnet. De spiller på lag med innbyggere, næringsliv og frivillige krefter for å bygge sterke fellesskap.

Valget 14. september er et retningsvalg. Da er det du som bestemmer hvem som skal sitte i det politiske førersetet i kommunen din. Før den dagen bør du sjekke med partiene lokalt hva de mener om det som er de viktigste sakene for deg.